- Hvordan vil du oppsummere utviklingen i kunstig intelligens i året som har gått?
ChatGPT og andre store språkmodeller har funnet vei inn i våre kontorer og klasserom, og mange forsøker å benytte seg av dem. Disse algoritmene imponerer ved sin evne til å kommunisere og svare på spørsmål. Mye er positivt, og vi alle streber etter å mestre kunsten å stille presise spørsmål gjennom prompt engineering, slik at ChatGPT kan manipuleres til å levere ønskede svar. Likevel er det viktig å være klar over at vi ikke kan stole på alt ChatGPT sier. Ingen bør basere investeringsbeslutninger eller medisinske valg utelukkende på råd fra ChatGPT.
Debatten om Artificial General Intelligence (AGI) har nådd våre daglige samtaler rundt middagsbordene. Sentrale spørsmål inkluderer om KI besitter autonom selvkontroll, en grad av selvforståelse, og evnen til å lære nye ferdigheter på egen hånd. Videre diskuteres om algoritmene kan løse komplekse problemer som de ikke ble opplært til da de ble opprettet, og om dette utgjør en potensiell trussel mot menneskeheten. KI-risikoen tas på alvor på en måte som ikke var tilfellet for bare ett år siden. Denne viktige debatten har betydelige konsekvenser for reguleringen av kunstig intelligens, spørsmål om eierskap til disse store språkmodellene (som i dag i stor grad tilhører private selskaper), og hvordan vi kan utvikle AI som gagner hele verden.
Men jeg vil også påpeke at det mest fascinerende innen kunstig intelligens i dag er de mange algoritmene som er trent for å løse presise problemer, og som gjør det svært effektivt. På Bærum sykehus er det for eksempel algoritmer som bistår i å diagnostisere beinbrudd. Det finnes også algoritmer som kan forutsi problemer i mobilnettverket før de oppstår, samt algoritmer som støtter forskere i å identifisere nye medisiner. Denne typen KI-algoritmer blir stadig mer utbredt, og de viser seg å være utrolig nyttige.
- Hva er dine bekymringer rundt kunstig intelligens?
Jeg er ikke bekymret for at kunstig intelligens (KI) en dag vil begynne å ta beslutninger for å styre verden og redusere menneskers frihet. Men jeg er bekymret for at KI kan utnyttes av enkeltpersoner til egen private fordel på bekostning av andre. Dette forekommer allerede, spesielt når man ser på nettangrep og spredning av falske nyheter, og hvordan KI kan utfordre demokratiet. Derfor må vi være forberedt på å forsvare oss. Dette innebærer at vi må ha kontroll over KI på teknologisk, økonomisk, juridisk, sosialt og politisk nivå.
- Er det noe du blir litt ekstra lidenskapelig engasjert rundt, når du hører om?
Jeg er svært glad for at regjeringen har besluttet å tildele en ekstra milliard til KI-forskning i løpet av de neste fem årene. Anerkjennelsen av at vi må være ledende innen kunstig intelligens for å forme samfunnet vårt, er av stor betydning. Fra i dag har Norge det nye Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet med ansvar for KI, ledet av statsråd Karianne Tung. Dette er fantastiske nyheter, og jeg ser frem til å se handling samt til å selv bidra gjennom forskningssenteret Integreat ved UiO, UiT og Norsk Regnesentral.
- Og veien videre, hva tror du vi kan forvente oss av innen kunstig intelligent teknologi i året som ligger foran oss?
Jeg tror ikke vi vil se en ny stor språkmodell i 2024, som for eksempel GPT versjon 5. Jeg antar at dette vil skje i 2025, og det vil være den siste i denne generasjonen, drevet av økende databehandlingskraft uten noen grunnleggende nye konsepter. Det vil ikke lenger være tilstrekkelig midler til å bygge større databehandlingskraft, og det vil mangle råmaterialer i verden for å konstruere datamaskinenhetene - GPUene. På det tidspunktet vil det være nødvendig med nye ideer og metoder for å videreutvikle kunstig intelligens.
I 2024 vil vi observere flere mindre tilpasninger av de store språkmodellene til spesifikke problemer ved hjelp av en teknikk kalt «finjustering». Denne tilnærmingen krever spesialiserte data om det spesifikke problemet som må løses. Det vil også være algoritmer som ikke er trent på språk, men direkte på velutviklede spesifikke datasett. For eksempel vil det være modeller som forutsier om en bestemt behandling vil være til hjelp for en pasient eller ikke, basert på helseregisterdata. Vi kan forvente å se mange betydelige suksesser innenfor dette området.
I 2024 skal den nye KI-reguleringen (AI-act), nylig godkjent av EU, implementeres i Norge. Den skal regulere bruken av kunstig intelligens for å sikre at innbyggerne kan ha tillit til disse algoritmene. Samtidig må reguleringen tillate vitenskapelig eksperimentering slik at nye ideer kan testes.
- Har du noen tanker rundt Norges rolle innenfor KI-utvikling? Vi ble jo som kjent ikke invitert til den aller første verdensomspennende KI-konferansen i Storbritannia, nå i høst. Hvordan kan vi ta en mer aktiv rolle i utviklingen?
Norge er et velfungerende samfunn basert på tillit, og det har oppnådd et høyt nivå av digitale tjenester sammenlignet med mange andre europeiske land. Til tross for dette er vi ikke det mest avanserte landet når det gjelder KI-kultur og investeringer. Selv om vi har fremragende forskning innen enkelte områder av kunstig intelligens, rangerer vi ikke blant de beste i verden. Dette kan imidlertid endre seg nå, med den økte oppmerksomheten regjeringen gir til KI, inkludert satsingen på kunstig intelligens gjennom KI-milliarden.
Jeg håper at vi vil bruke disse ekstraordinære midlene til å bygge en nasjonal koordinering av KI-forskningen, med en nasjonal vitenskapelig ledelse, som kan gjøre prioriteringer og vekke internasjonal oppmerksomhet. Her må vi tenke strategisk som en nasjon og ikke bare som et enkelt universitet eller forsker.
Dersom vi lykkes med dette, kan Norge bli et land som det internasjonale miljøet som arbeider med kunstig intelligens vil vende blikket mot fremover.
Integreat - Norsk senter for kunnskapsdrevet maskinlæring
Integreat er et Senter for fremragende forskning finansiert av Norges forskningsråd, som har som mål å forbedre maskinlæring og gjøre det mer bærekraftig, presist, pålitelig og etisk. Senteret er et partnerskap mellom Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Norsk regnesentral.
Ved å dra nytte av ekspertisen til ledende forskere, unge talenter og anerkjente internasjonale eksperter, vil Integreat være med på å definere det nyskapende området kunnskapsdrevet maskinlæring i Norge. Dette vil skje fra senterets oppstart i 2023 og fortsette gjennom de påfølgende ti årene.